Helium-3 er det reneste fusjonsdrivstoff som eksisterer. D/He-3-reaksjonen gir ingen nøytroner - bare ladde partikler. Ikke radioaktivt avfall. Ingen reaktorforurensning. Direkte energikonvertering med 80% effektivitet. Hele den globale forsyningen er 8 kg i året. Forholdet fra den amerikanske regjeringen atomvåpen tritium forfall. Speculāris høster det fra månen regolith og leverer den til jordens bane fra måned 17.
Helium-3 er nesten helt fra jordens atmosfære. Det flykter til plass over geologisk tid fordi det er lettere enn luft. Den eneste landlige kilden er forfallet av tritium i kjernefysiske stridshoder. Det amerikanske energidepartementet produserer omtrent 8 kg i året. Det er kvotebegrenset, politisk kontrollert, og utilstrekkelig for ethvert meningsfullt fusjonsforskningsprogram, En kommersiell fusjonsenergiindustri.
Fusjonsforskningsprogrammene på QST, NIFS, ITER og universitetsplasmalabber over hele verden er ikke begrenset av finansiering, teknikk eller fysikk. De er begrenset av He-3 forsyning. ITER bruker deuterium-tritium nøyaktig fordi DT har en lavere tenningsgrense enn D/He-3 — ikke fordi det er bedre fysikk. Den eneste grunnen til at menneskeheten ikke forfølger renere, mer effektiv D/He-3 syklus I skala er det Det er ingen He-3. Inntil nå.
| Drivstoffsyklus | Neutron-utgang | Radioaktivt avfall | Konverteringseffektivitet | Tilgang til drivstoff |
|---|---|---|---|---|
D-T (Deuterium-Tristium) Gjeldende ITER standard |
80% nøytroner | Høye — aktiverte vegger, tritium | ~35% termisk | Tritium må avledes |
D-D (deuterium-deuterium) |
~50% nøytroner | Moderat | ~35% termisk | Overflod — sjøvann |
p-B11 (Proton-Boron) |
Nær null | Minimal | ~ 60% direkte | Bor rikelig |
D-He3 (Speculāris) FPP-1 og FPP-2 designbrensel |
Nær null | Ikke kvalifisert | ~80% direkte MHD | Månen høst — ubegrenset |
LH-1 er en autonom bulldozer som skraper mån regolith, varmes det for å frigjøre sol-vind-implantert He-3, og lagrer det for samling. Den er produsert helt på L4 fra asteroideavledet Materialer. Det krever ingen planet lansering etter den første Seed skip. Den leveres til månen med fusjonsskip og er selvdrivende etter en initial bootstrap ladning fra L4 fabrikken.
Shackleton Crater-tilkoblingen: Månen sørpolen opplevelser nær kontinuerlig sollys — opp til 89 % av året ved kraterfjeldet. Dette er både solenergikilden for LH-1 og grunnen til at He-3 konsentrasjoner er høyest her - maksimum solvind eksponering over geologisk tid. samme geografi som gjør Shackleton ideell for en permanent månebase gjør det ideell For He-3 høsting. LH-1-flåten og Shackleton-datasenteret (20 gulvknuter + 10 kantknuter, bygget av to permanent tildelt Konstruktør droner) deler samme sted.
LH-1 flåten skalererer eksponentielt. Hver generasjon maskiner er finansiert av sin egen høst, bygget på L4 fra asteroidematerialer, og levert til månen uten at jorden kommer. Hvert halvår dobler flåten. He-3 forsyningsproblem som har begrenset fusjonsforskning I femti år løses innen få år etter første høst.
Japan er plassert som anker He-3 kunde — QST, NIFS og ITER deltakelsesprogrammer få konkurransedyktig forskningsfordel med en garantert He-3 leverer som ingen andre nasjonale programmer har tilgang til.
Femti års fusjonsforskning har blitt utført med feil drivstoff Fordi riktig drivstoff ikke var tilgjengelig. Deuterium-tritium tenner ved en lavere temperatur. Den produserer nøytroner som aktiverer reaktorveggene. Det krever en tritium avl teppe. Det produserer radioaktivt avfall. Det ble valgt fordi D/He-3 ikke var et alternativ.
Månregolit inneholder en million kilo helium-3 implantert med fire milliarder år av solvind. Det har sittet der siden før livet eksisterte på jorden. Venter på en maskin som kan høste den. LH-1 er den maskinen.
Speculāris — I teknologiens frontlinje.
Japan er ankerkunden. Forsyningskjeden er klar.